Can I like, say something?

Whoop whoop!

Nå er jeg endelig ferdig på skolen!!!! Jeg fikk levert både essayet og hjemmesiden i går, uten like mye stress som forrige gang. Herlig. Etter alt var levert, gikk jeg og Therese for å feire litt, på Tullins kafé på Holbergsplass. Den anbefales, det er kjempekoselig der, også har de god mat. Vi drakk en øl hver  – mer kunne jeg ikke drikke, for jeg skulle på jobb etterpå. På vei ut i renværet klarte jeg å vrikke foten til de grader, og det gjør vondt enda. Bra vi ikke skal til Madrid før om en liten uke… Etter min siste vakt på jobb (vi legger ned nå), gikk jeg, sjefen og Anita, som jobber på samme sted som meg, og spiste. Vi hadde nemlig fått hele 500 kroner å spise for av kjeden vi jobber i! Jeg blir helt oppgitt. En ting hadde vært om vi hadde sluttet frivillig, da kan man jo ikke regne med noen storslagen fest. Men de sier oss opp! Vi har mistet jobbene våre! Da kan man være litt hyggelig å gi de ansatte et lite plaster på såret? Men nei da… Kjeden opplyste dessuten sjefen vår om at hvis vi heller ville gå ut å spise, kom hun ikke til å få noen blomst når hun sluttet… ALTSÅ, hva er det jævla problemet? Jeg blir så sint og sur, og så snart jeg har fått attesten min, skal jeg boikotte denne kjeden for alltid. Makan til oppførsel altså! Ikke nok med at de stenger ned butikken en uke tidligere enn planlagt, behandler de oss ansatte som dritt. Jeg blir PROVOSERT!

Uansett Det er rart å være ferdig på skolen. Jeg kan nesten ikke tro at 15 års skolegang er avsluttet! Mamma og Erlend mener jeg kommer til å få lyst å studere igjen om noen år, men jeg vet ikke altså. Jeg er rett og slett møkklei av å studere, av studentlivet, av eksamener, av teite lærere… For min egen del, håper jeg at jeg ikke kommer til å ønske å studere igjen. Det har fortsatt ikke sunket inn at jeg er ferdig, og som jeg allerede har nevnt ørtentusenmillioner ganger før, tror jeg ikke at jeg kommer til å føle meg ferdig med studiene før bacheloren og den siste eksamenen min er bestått. Da kan jeg slappe av. Det knyter seg fortsatt i magen når jeg tenker på sensurdatoen… Fingers crossed!

Dette blir altså den første helgen på seriøse evigheter, hvor jeg ikke har noe skolearbeid å tenke på. Jeg har gjort mitt, nå er det opp til sensor. Dagen i dag skal gå til å levere bibliotekbøker (les: pensum), lufte den nye denimshortsen min, og få Erlend til å spandere en is på meg. I kveld skal jeg feire en god venninne som fyller 22 år på mandag. Vi skal ut og spise indisk, nammm. Jeg er blakk som ei kirkerotte, men det skal nok gå likevel Ellers skal jeg vaske, rydde og ikke minst SLAPPE AV. Med den beste samvittighet. Såpass fortjener jeg.

Til sist må jeg bare si tusenfantasillioner takk til alle som har kommet med oppmuntrende kommentarer underveis i dette helvete. Tro meg, det har hjulpet! Dessuten, takk for at dere har holdt ut med klaging, masing, syting og repetisjon av de sistnevnte. Takk takk takk! <3 God helg alle sammen!